HEC i oljeutvinningsindustrien

HEC i oljeutvinningsindustrien: kjemi, applikasjoner, begrensninger og beste praksis

Hydroksyetyl cellulose (HEC) er et mye brukt ikke-jonisk, vannløselig polymer som brukes som viskositetsøkende, rheologiforbedrer og suspensjonsmiddel i vannbaserte borevæsker. Det verdsettes for sin evne til å bygge gelstruktur, forbedre transport av borekaks, redusere væsketap når det brukes sammen med andre tilsetningsstoffer, og forbedre hullrengjøring i mange onshore og grunne offshore applikasjoner. HEC har praktiske begrensninger i miljøer med høyt saltinnhold og høye temperaturer og blandes ofte med andre polymerer eller erstattes av mer termisk stabile polymerer for dype, HPHT eller svært salte brønner. Denne artikkelen forklarer kjemien og funksjonelle rollen til HEC i borevæsker, gir veiledning om formulering og overvåking, diskuterer feilmåter og tiltak, gir to representative casestudier (onshore og offshore) med operasjonsnumre, og avslutter med praktiske anbefalinger for feltteknikere og borevæsketeknologer.

1. Hva HEC er (teknisk og praktisk definisjon)

HEC (hydroksyetyl cellulose) er en ikke-jonisk, eterifisert derivat av cellulose hvor hydroksyetylgrupper erstatter noen av hydroksylgruppene i cellulosekjernen. Resultatet er en vannløselig polymer som tykner vannige løsninger, produserer shear-thinning rheologi, og utvikler gelstyrke ved lave konsentrasjoner. I borevæsker fungerer HEC primært som et viskositetsøkende og suspenderende middel i vannbaserte leire (WBM) systemer.
oljeutvinningsindustrien

2. Kjemi og materialegenskaper

  • Kjemisk natur: HEC produseres ved å reagere alkali-aktivert cellulose (vanligvis fra trepulp eller bomullslin) med etylengass, noe som skaper hydroksyetyl-erstattninger på glukoseenhetene i cellulosekjeden. Graden av substitusjon (DS) og molekylvekten bestemmer polymerens løselighet, hydratiseringshastighet og tykningenevne.
  • Ikke-jonisk karakter: I motsetning til karboksymetylcellulose (CMC) eller polyanionisk cellulose (PAC), er HEC ikke-jonisk; dens rheologiske respons er mindre følsom for pH-endringer, men kan være følsom for ionestyrke (salter), spesielt divalente kationer som Ca2+ og Mg2+.
  • Molekylvekt og viskositet: Kommersielle HEC-klassifikasjoner dekker et bredt spekter av molekylvekter; høyere molekylvekter gir større viskositet og sterkere geler ved lavere konsentrasjoner, mens lavere molekylvekter løses lettere og brukes i lav-viskositets systemer.
  • Termisk stabilitet: HEC hydrolyserer og opplever kjedebrokk ved høye temperaturer; typiske brukstemperaturområder for standard HEC-klassifikasjoner er opp til omtrent 70–120°C, avhengig av klasse og formulering. Termostabile derivater og stabiliserende formuleringer utvider dette til høyere temperaturer, men syntetiske polymerer (f.eks. polyakrylamider, PAC-typer eller spesialsyntetiske fortyknere) foretrekkes over disse grensene.
  • Løselighet og hydrering: HEC hydreres i kaldt eller varmt vann, men hydratiseringshastigheten avhenger av molekylvekt, partikkelgrad og tilstedeværelse av salter. Riktig dispergeringsteknikk (langsom tilsetning, høy-sjær blanding eller bruk av forhåndshydrerte slurries) forhindrer klumping og sikrer full hydrering.

3. Funksjonelle roller for HEC i borevæsker

  • Viskositetsøkende og rheologiforbedrer: HEC øker lav-sjær viskositet og bygger gelstyrke slik at borekaks forblir suspendert når sirkulasjonen stopper. Det produserer shear-thinning oppførsel som letter pumpeprosessen ved høyt skjær, samtidig som det gir flyt ved lavt skjær.
  • Hulls rengjøring og kuttingstransport: Forbedret lav-skjæringsgelstyrke og viskositet hjelper med å transportere kuttinger opp i annulus under sirkulasjon. HEC kan bidra til å unngå sedimentering i avvikende og horisontale brønner når det kombineres med passende baritt og fastekontrollpraksis.
  • Fluidtap-kontroll (til en viss grad): HEC bidrar til å danne et tynt, lav-permeabilitets filterkake, spesielt når det brukes i kombinasjon med brobyggende materialer (bentonitt, stivelsesprodukter, PAC) og små-diameter faste stoffer. Alene er det en moderat fluidtap-reducerer; kombinerte kjemier gir bedre resultater.
  • Shale-stabilitet og inhibisjon (begrenset): HEC er ikke en primær shale-inhibitor som KCl, glykoler eller aminbaserte behandlinger. Det kan bidra til poretrykkstøtte og film-dannende effekter, men for reaktive skaler kreves spesifikke inhibitorer.
  • Smøring og dreiemomentreduksjon (indirekte): Ved å forbedre hullrengjøring og redusere kuttingbunker, hjelper HEC med å redusere drag og dreiemoment i noen hullseksjoner.

4. Typiske formuleringer og doseringsveiledning

  • Enhetskonvensjoner: Kjemikalier for borevæske doseres ofte i lb/bbl (pund per fat) eller kg/m3. Ett fat er 42 amerikanske gallon (~159 L).
  • Typiske konsentrasjoner: HEC er effektiv ved relativt lave doser. Vanlige intervaller for vannbaserte borevæsker:
    • Lav-viskositets systemer (for grunt hullrengjøring): 0,2–0,8 lb/bbl (0,6–2,4 kg/m3)
    • Allsidig WBM: 0,5–2,0 lb/bbl (1,8–7,1 kg/m3)
    • Høy-viskositets eller høy-gel systemer: 2,0–4,0 lb/bbl (7,1–14,3 kg/m3) eller høyere for spesialgrader
  • Blandinger: HEC blandes ofte med:
    • Bentonitt (for å gi thixotropi og flytepunkt)
    • Xantan-gummi (for vedvarende gel med høyere temperaturtoleranse)
    • PAC (polyanionisk cellulose) eller CMC for forbedret væsketapkontroll
    • Stivelsesprodukter, D-sorbitol-derivater eller syntetiske væsketaps-polymere for HPHT-filtreringskontroll
  • Blandingssekvens: Tilsett HEC sakte i rørte vann for å unngå klumping. Forhåndsblanding til en slurry eller bruk av forhåndshydratiserte løsninger akselererer innarbeidelsen. Tilsett salter etter at HEC er hydratisert for å forhindre salting-out.

5. Rheologi og ytelsesmål

  • Marsh-beholder: For mange WBM-systemer med HEC vil Marsh-beholderens tid øke i forhold til grunnvann; typiske intervaller for borevæske er 26–45 sek/qt avhengig av ønsket viskositet. Bruk Marsh som en kvalitativ sjekk i stedet for eneste kontrollmetode.
  • Fann roterende viskometer (vanlige avlesninger og mål):
    • Plastisk viskositet (PV): 8–30 cP for mange borevæskefluid
    • Flytepunkt (YP): 5–40 lb/100 ft^2, avhengig av borevinkelen og transportbehov
    • 10 sek/10 min gel: 2–10 / 6–20 lb/100 ft^2 (verdier justert for suspendering av borekaks)
  • Væsketap (API-filterpresse, 30 min ved 100 psi): Mål mindre enn 15 mL for mange operasjoner; HPHT-filtertapptester (f.eks. 250°F/500 psi) kan være nødvendig for mer krevende operasjoner.

6. Temperatur-, salinitets- og kompatibilitetsgrenser

  • Temperatur: Standard HEC-graders mister ytelse når de utsettes for vedvarende temperaturer over omtrent 80–120°C. Over disse temperaturene hydrolyserer HEC-kjedene og viskositeten faller. For brønner med forventet bunn-trykkstemperatur over dette, vurder høytemperatur-polymerer (f.eks. visse PAC-er, syntetiske polymerer eller avanserte termisk-stabilisert HEC-derivater).
  • Salinitet og ioner: Høye nivåer av monovalente salter (NaCl, KCl) reduserer hydratiseringsvolumet av HEC, men tolereres generelt opp til moderate styrker. Divalentkationer (Ca2+, Mg2+) kan sterkt påvirke HEC-ytelsen, noe som fører til viskositetsreduksjon eller flokkulering. Bruk salttolerante grader eller bytt til polymerer designet for høysalinitetsbrønner.
  • pH: HEC er ikke-ionisk og tolererer pH-områder, men ekstrem alkalinitet eller surhet kan akselerere nedbrytning. Oppretthold forventet pH-kontroll i henhold til systemdesign (vanligvis 9–10 for mange WBMer).
  • Kjemisk kompatibilitet: HEC er kompatibel med mange vanlige boremiddeltilsetninger, men kan reagere negativt med sterke oksiderende midler eller sterke syrer. Biocider og oksygenfjerning må velges for å unngå skade på polymerkjeder.

7. Blandings-, hydratiserings- og håndteringspraksis

  • Støvkontroll: HEC-pulver genererer støv; bruk lav-støv grader og personlig verneutstyr (respiratorbeskyttelse) under håndtering. Bruk lukkede overføringssystemer hvis tilgjengelig.
  • For-hydrering: For-bland HEC i en slurry med omrøring eller bruk en mølle eller hopper designet for å dispergere bindermelket i vann. Dette forhindrer klumping og sikrer rask hydrering.
  • Skjæring: Høy-skjæringsblanding hjelper med å hydrere HEC, men overdreven skjæring kan redusere molekylvekten; følg leverandørens veiledning om blandingsutstyr og varighet.
  • Tilsetningsrekkefølge: Vanligvis hydreres HEC i vann, sørg for full dispersjon, og tilsett deretter salter, vektstoffer og andre polymerer. Hvis du tilsetter i brine, vurder for-vanning hjelpemidler eller bruk salttolerante grader.
  • Lagring og holdbarhet: Oppbevar tørr HEC i kjølige, tørre forhold. Unngå fuktinntrengning. Følg leverandørens retningslinjer for holdbarhet.
  • Rutinetester: Marsh-funnel tid, Fann-viskosimeter (600 og 300 rpm avlesninger og avledet PV/YP), gelstyrke (10s/10min), muddvikt (mudbalanse), pH, og API-filterpresse for væsketap.
  • Avanserte tester: Reometer for full skjærhastighetskurver, HPHT-filterpresse for høyt temperatur/høyt trykk filtrering, termogravimetrisk analyse, og gelpermeasjon i laboratoriet for vurdering av polymernedbrytning.
  • Trender: Overvåk trender i PV, YP, gelstyrke og filtertap for tidlige tegn på HEC-nedbrytning (progressiv viskositetsreduksjon) eller forurensning (plutselige viskositetsøkninger på grunn av faste stoffer eller salter).
  • Laboratoriebekreftelse: Hvis en uventet rheologisk endring oppstår, send prøver for GPC/Mw-analyse eller mikroskopi for å oppdage flokkulering, og utfør saltkompatibilitetsscreening i laboratoriet før bulkutskifting.

9. Feilmoduser og tiltak

  • Varme nedbrytning (termisk nedbrytning):
    • Symptom: gradvis tap av viskositet og gelstyrke under vedvarende høye temperaturer.
    • Tiltak: bruk termisk stabiliserte grader, reduser eksponeringstiden ved høy temperatur, innfør antioksidanter eller frie radikalsankere, eller bytt til syntetiske høyt-temperatur polymerer.
  • Salinitetsindusert viskositetsreduksjon:
    • Symptom: plutselig fall i viskositet etter tilsetning av brine eller når man borer inn i en saltsone.
    • Tiltak: bruk salt-tolerante HEC-grader eller bland med saltstabile polymerer (f.eks. PAC-R eller syntetiske polymerer); håndter brineimport og fortynning; legg til multivalent kationfanger.
  • Balling/klumping ved blanding:
    • Symptom: ukomplette klumper som dannes når pulver tilsettes i fortsatt væske.
    • Tiltak: bruk riktig slurringsmetode, høy-skjær blanding, eller forhåndshydrerte konsentrater; tilsett polymer sakte i rørte vann.
  • Flokulering med divalente kationer:
    • Symptom: felling eller uklarhet, fall i viskositet.
    • Tiltak: redusere Ca/Mg-konsentrasjon, legge til chelaterende midler eller skaleringsinhibitorer, eller erstatte HEC med et divalent-tolerant polymer.
  • Mikrobiell nedbrytning (lang lagring eller varmt vann):
    • Symptom: langsommelig viskositetsnedgang over dager til uker.
    • Tiltak: biocidbehandling i henhold til SDS og regulatoriske retningslinjer; oppretthold passende lagringsforhold.

10. Helse, sikkerhet og miljøaspekter

  • Toksisitet: HEC anses som lav i akutt toksisitet; det er et cellulosederivat og anses tradisjonelt som lavrisiko. Imidlertid er innånding av pulver og kontakt med øyne farer; følg SDS-anbefalinger for personlig verneutstyr.
  • Miljømessig skjebne: HEC er biologisk nedbrytbart under mange forhold, men formuleringer som inneholder tilsetningsstoffer, krysslenker eller andre kopolymer må vurderes for miljømessig persistens. Bortskaffelse av brukt borevæske må overholde lokale forskrifter (f.eks. avfallshåndtering, tillatelser for landbasert deponering, regler for offshore-utslipp).
  • Regulatoriske hensyn: Overhold lokale og regionale krav for kjemikalieregistrering (f.eks. TSCA i Norge, REACH i EU) og tillatelser for miljøutslipp. SDS og produktforvaltningsinformasjon må være tilgjengelig og følges.

11. Kostnads- og forsyningshensyn

  • Kostnadsdrivere: råvare celluloseforekomst, kvalitet (molekylvekt), støvreduksjonsprosessering og spesielle modifikasjoner (f.eks. hydroxyetyl-substitusjonsgrad). En lavere kvalitet HEC er generelt billigere; høyytelses, salt-tolerante eller lav-støv kvaliteter har høyere priser.
  • Logistikk: HEC fraktes vanligvis i sekker eller bulk, lagres tørt. Ferdigblandede slurryer eller flytende konsentrat reduserer håndteringsrisiko offshore, men øker kostnadene og kan kreve lagringstanker.

12. Praktiske utvalgs- og beslutningskriterier

  • Hvis brønnens bunn-hull-temperatur < ca. 80°C og salinitet lav til moderat: HEC er vanligvis et godt, kostnadseffektivt valg som en primær viskositetsregulator.
  • Hvis temperatur > ca. 100°C eller forventet langvarig eksponering for høye temperaturer: vurder termostabile polymerer eller syntetiske rheologimodifikatorer; HEC kan brukes i øvre boreseksjoner for rengjøring, men ikke som den primære polymeren på dybden.
  • Hvis høysalterige brønner eller høye Ca/Mg-nivåer er til stede: test salt-tolerante HEC-klassifikasjoner i laboratoriet eller velg alternative polymerer optimalisert for brine-stabilitet.
  • Hvis lav miljøpåvirkning og biologisk nedbrytbarhet er prioriteringer: HECs biologiske nedbrytbarhet er en fordel, men bekreft tilsetningsstoffer og co-solvent som brukes i formuleringen.

13. Casestudie 1 — onshore horisontal skiferkilde

Kontekst: En 10 000 fot horisontal skiferkilde i en kontinentale skiferegn i Norge. Operasjonen brukte en vannbasert borevæske av kostnads- og miljøhensyn. Forventet nedstrøms temperatur: 80–95°C; formasjonens vannsalinitet: lav til moderat (TDS ca. 5 000–15 000 ppm).

Formulering og mål:

  • Grunnvann: ferskvann med KCl 2 wt% for minimal skiferring inhibisjon
  • HEC: 1,5 lb/bbl (5,35 kg/m3) av en mid-MW HEC-klasse
  • Bentonitt: 3–4 lb/bbl for å gi grunnleggende leire rheologi og forbedre faststoffkontroll
  • Væsketapsadditiver: 0,5 lb/bbl stivelse + 0,5 lb/bbl PAC-LV
  • Borevekt: 10,5 ppg (1,26 g/cc)
  • Rheologimål ved overflaten:
    • Fann 600/300 rpm: 45/30 ⇒ PV = 15 cP, YP = 15 lb/100 ft^2
    • Gel 10s/10min: 6 / 10 lb/100 ft^2
    • API væsketap (30 min/100 psi): 10–12 mL

Operasjonelle resultater:

  • God hullrengjøring i 8½-tommers intervallet; kuttebæringen var effektiv i sidelengs retning på grunn av tilstrekkelig lav-skjær gelstyrke og YP/ROP-balanse.
  • Ved boring inn i et karbonatintervall som introduserte produserende formasjonsslam (TDS >20 000 ppm med Ca2+), oppstod en observert reduksjon i viskositet (PV-fall fra 15 til 9 cP) etter innstrømning av formasjonvann. Tiltak: tilsatt 1,0 lb/bbl PAC-R og 0,5 lb/bbl xanthan for å gjenopprette viskositeten og forbedre saltmotstanden. Påfølgende laboratorietester anbefalte å bytte til en saltbestandig HEC-klasse for fremtidige brønner.

Kostnad/nytte: HEC ga en kostnadseffektiv viskositetsmiddel som oppfylte hullrengjøringsbehovene for størstedelen av sidelengsen. Kostnaden for en væskebehandling for å gjenopprette rheologi etter brineskade var lavere enn å bytte til et fullt syntetisk system, noe som gjør HEC egnet for fellets økonomi.

14. Casestudie 2 — offshore dypvannsutvikling

Kontekst: En dypvannsbrønn med TD på 17 000 fot og forventet bunnhulltemperatur på 130°C. Brinesaturasjon i noen soner og høyt trykk krevde robuste væskeegenskaper. Miljømessige utslippsgrenser var strenge.

Formulering og mål:

  • Grunnvæske: sjøvannsbasert WBM med baryt for vektlegging
  • HEC: brukt i øvre hullseksjoner på 0,6–1,0 lb/bbl for portabilitet og kuttebæringsformål (ikke brukt i dypere høyt temperatursoner)
  • Primær rheologikontroll på dybden: PAC-R og syntetiske polymerer med bedre termisk toleranse, pluss HPHT væsketaps-polymerer
  • Leirevekt: 12,0–12,5 ppg (for å kontrollere trykket)
  • Rheologi ved overflaten (øvre hull med HEC):
  • Fann 600/300 rpm: 55/35 ⇒ PV = 20 cP, YP = 15 lb/100 ft^2
  • API-væsketap (30 min): 9 mL

Operasjonelle resultater:

  • HEC tilbød god opprydding og håndterbar dreiemoment i leder- og mellomseksjoner. Under 9⅝” sko hvor temperaturene steg over 110°C, ble HEC-ytelsen redusert; leiren ble overført til en PAC/syntetisk blanding forberedt på land og introdusert over skoen for å sikre stabilitet.
  • Kostnadsimplikasjoner: Forhåndsplanlegging av syntetiske polymerer og gjennomføring av væskeskifte kostet mer i logistikk og materialer, men unngikk termisk nedbrytning og kostbare fastklemte rørhendelser.

15. Praktisk feilsøkingskontrolliste (felthandlinger når HEC-relaterte problemer oppstår)

  • Hvis viskositeten faller gradvis: sjekk bunnhulltemperaturtrend, sjekk for oksidering eller pH-avvik, få en laboratorietest for polymernedbrytning.
  • Hvis viskositeten faller plutselig: eksempel på brineforurensning (ledningsevne, klorid-titrering) og inntrenging av faste stoffer; tilsett salt-tolerante polymerer eller chelater etter behov.
  • Hvis klumping under blanding: stopp tilsetningen, fortynn leiren, og homogeniser på nytt ved bruk av høyslepeutstyr; vurder forhåndshydrert leire.
  • Hvis filtertap er høyt: tilsett brobyggende faste stoffer (f.eks. submikronstivelse, PAC, fin bentonitt) og vurder PSD for faste stoffer og barytt.
  • Hvis borekaks synker: øke lav-slepegelens gelstyrke via små økninger av HEC eller xanthan mens du opprettholder PV-mål.

16. Leverandørengasjement og laboratorietesting

  • Bekreft alltid HEC-kvalitetsvalg med laboratorietester som simulerer felttemperatur, salinitet, skjærhistorie og kjemiske eksponeringer. Benktester bør inkludere rheologi ved flere temperaturer, API/HPHT filtertap, og aldringsprotokoller (overnight/24–72 timer varm rulling).
  • Få SDS, holdbarhet og anbefalte blandingsprosedyrer fra leverandører. Be om representativ laboratoriedata om salt-toleranse og varmealdring.
LANDU-søknad-test-senter

17. Konklusjoner og anbefalinger

  • HEC er en kostnadseffektiv, allsidig viskositetsregulator og suspensjonsmiddel for mange vannbaserte boreoperasjoner, spesielt egnet for onshore og grunne offshorebrønner med moderate temperaturer og saliniteter.
  • Bruk HEC der biologisk nedbrytbarhet, kostnad og enkel blanding er prioriteringer; integrer imidlertid beredskapsplanlegging for salt- eller varmeutbrudd ved å ha salt- og varme-tolerante polymeralternativer tilgjengelig.
  • Feltsuksess avhenger av riktig kvalitetsvalg, blandingsprotokoll og kontinuerlig overvåking (rheologi, leirmasse, filtertap). Rask laboratoriebekreftelse av uventede rheologiske endringer forhindrer tapt tid og kostbare fastfelle- eller fastklemingshendelser.
  • Vurder alltid miljøforskrifter, HMS-tiltak (støvkontroll) og lokale avfallsregler i valg og bruk av HEC.

Vedlegg: Hurtigreferanse for operasjonelle tall og mål

  • Typisk HEC-dosering: 0,5–2,0 lb/bbl for generell WBM; opptil 4 lb/bbl for spesialkrav med høyt gel.
  • Typisk rheologi (arbeidsmål, overflate):
    • PV: 8–30 cP
    • YP: 5–40 lb/100 ft^2
    • Gel 10s/10min: 2–10 / 6–20 lb/100 ft^2
  • Væsketap-mål:
    • API (30 min/100 psi): <15 mL for mange operasjoner
    • HPHT: <10 mL for krevende fullføringer (temperaturavhengig)
  • Temperaturretningslinje: standard HEC-kvaliteter opp til ~80–120°C; valider en spesifikk kvalitet med laboratoriealdring før bruk over 80°C.

Endelig praktisk sjekkliste før kjøring av HEC i et oppdrag

  • Laboratorietest valgt HEC-kvalitet med forventet saltløsning og aldringsprofil for temperatur.
  • Forbered blandingsprotokoll og ha forhåndshydrering eller høy-skjæringskapasitet på stedet.
  • Lager salt-tolerante polymerer, PAC-blandinger og filtreringskontrollmidler som beredskap.
  • Implementer rutinemessig rheologi- og filtertap-overvåkning og trendanalyse.
  • Sørg for at SDS, PPE og støvkontrolltiltak er på plass; planlegg avhending i samsvar med lokale forskrifter.

LANDU gir boreingeniøren og mud teknologen en praktisk veikart for når og hvordan man skal bruke HEC, hvilke begrensninger man kan forvente, og hvordan man skal reagere når problemer oppstår. For en spesifikk brønnsplan, oppgi: forventet bunnhulltemperatur, formasjonens vannsalinitet og hovedioner, hullgeometri (helling), og om miljø- eller utslippsbegrensninger favoriserer WBM fremfor ikke-væskebaserte systemer; med disse detaljene kan det utarbeides en skreddersydd laboratorieformulering og aldringsprogram.

Be om å bli ringt tilbake

Ta kontakt og få mer informasjon om produktene våre!

nb_NONorsk bokmål